– Tiltak som styrker mulighetene til å leve gode liv på tross av psykiske helseutfordringer blir viktige, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA. Sist uke la SSB frem sin befolkningsundersøkelse om livskvalitet i 2021. De med psykiske helseplager skårer lavest, i hele befolkningen er det nedgang fra i fjor, og flere er ensomme.
Vi opplever mindre mestring, mindre engasjement, mindre givende relasjoner, mindre optimisme for fremtiden og mer negative følelser sammenlignet med i 2020 i følge årets befolkningsundersøkelse om livskvalitet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Rapporten, som ble lagt frem 2. november 2021, gir kunnskap både om livskvalitet i befolkningen som helhet og om forskjeller mellom ulike grupper. Den viser at det er store sosiale forskjeller, der særlig inntekt og utdanning spiller inn. Og, det er geografiske forskjeller. Nedgangen i livskvalitet er størst i Oslo.
– Rapporten gir signal om at det psykiske helsearbeidet i kommunene blir viktig fremover. Tiltak som styrker mulighetene til å leve gode liv på tross av psykiske helseutfordringer, meningsfulle aktiviteter, for eksempel, blir viktig. Men, også langsiktig, forebyggende arbeid, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA.
Flere enn i fjor oppgir at de har symptomer på psykiske plager. Andelen har økt fra 18 prosent i 2020 til 20 prosent i 2021. Blant disse personene er det også en markant økning i andelen som er lite tilfredse med livet, sammenlignet med i 2020.
– Det ser ut til at koronasituasjonen har vært ekstra krevende for personer med symptomer på psykiske plager som angst og depresjon, sier Kristina Strand Støren, rådgiver i SSB og en av forfatterne, på konferansen der rapporten ble lansert.
Flere enn i 2020 sier de er plaget av ensomhet. Andelen i befolkningen har økt fra 11 prosent til 15 prosent.
De yngre er mindre tilfredse med livet enn de eldre. Dette gjelder for mange av de ulike livskvalitetsmålene, men ikke når det gjelder tilfredshet med fysisk helse, optimisme for framtiden og om man har givende sosiale relasjoner.
Undersøkelsen er gjennomført for andre år på rad av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den tar for seg objektive indikatorer (inntekt, utdanning og bolig etc.), men ikke minst også subjektive indikatorer (i alt 12 denne undersøkelsen) om hvordan vi opplever livet. Dette er relativt nytt, det vil si, større befolkningsundersøkelser har tidligere gjerne konsentrert seg om mer harde parametre, som de objektive levekårene.
De subjektive indikatorene dreier sog om tilfredshet med livet alt i alt, bosted, fritid, økonomisk situasjon, og opplevelse av optimisme, mening, engasjement, mestring, givende sosiale relasjoner og balanse mellom positive og negative følelser. Befolkningen skårer i år lavere på hele 10 av disse.
I følge Knut Inge Klepp, områdedirektør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, komplementerer livskvalitetsundersøkelsen fra SSB Folkehelseinstituttets egne studier. Kunnskapen blir viktig i det helsefremmende og sykdomsforebyggende folkehelsearbeidet. Han mener vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som virker, men at forutsetningene for å kunne prioritere og evaluere er bedre nå.
-Denne rapporten gir oss en pekepinn på hvor vi bør rette innsatsen. Vi trenger tiltak som gir gode og trygge levekår og mindre stress, tiltak som styrker sosial integrering, innenforskap og den enkeltes evne til å styrke motstandsdyktigheten, sier Klepp.
Stadig flere land jobber med livskvalitet som overordnet mål.
Helse- og omsorgsdepartementet vil jobbe frem en livskvalitetsstrategi, slik Solberg-regjeringen foreslo. Dette sa statssekretær Ole Henrik Krat Bjøkholt i et innlegg da undersøkelsen ble presentert.
– Psykisk helse og livskvalitet er et ferskt felt som utvider helsebegrepet. Vi vet at god livskvalitet styrker motstandskraften for å møte belastninger i livet. Dårlig råd og dårlig helse er kilde til stress som igjen fører til dårlig helse, det kan være ensomhet, følelsen av å stå på utsiden og av å leve et dårligere liv enn folk rundt seg, sa Bjørkholt.
Langsiktighet i det forebyggende arbeidet, som er en viktig del av psykisk helsearbeid blir viktig i kommunene.
–Psykisk helsearbeid i kommunenen kan nettopp bidra til å styrke motstandskraften det snakkes om. Både inkludering i arbeid og utdanning, mellommenneskelige relasjoner og meningsfull fritid, i tilegg til gode boforhold og ordnet økonomi, er tema for psykisk helsearbeid - og faktorer styrker opplevelsen av tilværelsen som meningsfull, sier Ellen Hoxmark.
40.000 personer ble invitert til å delta i webundersøkelsen som foregikk 8.-28. mars i år. (44 % svarte, og dette regnes som et godt grunnlag).
De ble blant annet spurt om:
Undersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet og gjennomført av Statistisk sentralbyrå.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
